I et kort innslag på NRK Dagsrevyen 11 januar omtaltes drapet på en 38 år gammel kvinne i Kristiansand.
Det eneste som opplyses, utover det som var kjent fra før om tidspunktene for udåden og det fatale utfallet, var at den siktede hadde fått avslag på asylsøknaden
I innslaget angis det ikke noen sammenheng mellom avslaget og drapet. Siden dette trekkes fram kunne seeren kanskje begynne å tenke at avslaget hadde kommet rett før det fatale skjedde, og dermed bidratt til en eller annen form for affekt-reaksjon. I andre medier har det tvert i mot blitt opplyst at avslaget kom i fjor sommer. Det er ikke en gang slik at den siktede har fått endelig avslag på asylsøknaden, kun av den første instansen som behandler den (UDI), og han hadde også blitt innvilget midlertidig opphold i påvente av klagebehandlingen i Utlendingsnemnda.
Nyheten i innslaget synes derfor kun å være at det er en asylsøker med avslag som er siktet for drapet.
Spørsmål til Dagsrevyen: Hvilken relevans har egentlig denne isolerte informasjonen om at den antatte gjerningsmannen har søkt asyl og fått avslag? Ville det være like interessant hvis den siktede hadde fått innvilget sin asylsøknad eller stadig bare vært i søkerfasen? Ville et avslag på eller en innvilgelse av arbeidstillatelse eller familiegjenforening også blitt regnet å ha nyhetsverdi i Norges mest sette TV-program?
Innslaget forsterker inntrykket av en særegen hang til å dvele ved koblingen mellom asylsøkere og kriminalitet. Denne bidrar til å hefte asylsøkere generelt, og spesielt de med avslag, til potensiell risiko for kriminelle og samfunnsskadelige handlinger. Deler av diskusjonen omkring voldtekter i fjor fulgte det samme sporet; de avskyelige handlingene ble ledsaget av forslag fra ledende politikere om kontroll-tiltak mot asylsøkere som sådan, selv når det ikke engang var klart om noen av gjerningsmennene noen gang hadde søkt asyl.
Tendensiøse vinklinger i media er først og fremst egnet til å skape mistenksomhet og frykt, spre fordommer mot og skape vanskeligheter for en gruppe som i hovedsak består av lovlydige individer, som av forskjellige grunner har valgt å søke trygghet i Norge.
Ikke dermed sagt at det er irrelevant å fokusere på kriminalitet begått av asylsøkere, med eller uten avslag, hvis dette gjøres for å forstå mer om bakgrunnen. Tvert imot er det behov for mer kunnskap og dokumentasjon om de i denne gruppen som begår slike handlinger: Hvem de er, hvilken bakgrunn de har, og ikke minst hva som er deres livssituasjon i Norge.
En del av gjerningsmennene bærer med seg tunge opplevelser som de har behov for å bearbeide, og opplever å få sine problemer forsterket gjennom opplevelsen av å være marginalisert i Norge.
Det som trengs er mer fokus på kunnskap og søken etter løsninger, inkludert former for tilrettelegging og oppfølging, for en gruppe individer som sliter med å finne en vei videre. Medieinnslag som denne i Dagsrevyen skyver mer i retning av mistenkeliggjøring og utstøting, og bidrar til å forsterke problemene.
Ingvald Bertelsen, kommunikasjonsrådgiver NOAS